«Du er ansvarlig for at katten din får forsvarlig stell. Det betyr at du må overlate ansvaret til en egnet person over 16 år dersom du skal reise fra katten.
Selv om det er ferie skal katten ha tilsyn og stell hver dag. Det er ikke nok at naboen fyller på tørrfôr og vann utenfor huset i ny og ne. Kattepasseren må hver dag sjekke at katten ikke er syk eller skadet, og ta den med til veterinær hvis nødvendig.
Katter som er vant til å være mye inne må også få anledning til det mens du er bortreist. Sosiale katter trenger selskap så de ikke legger ut på vandring.
Det beste er ofte å la katten bo hjemme mens kattepasseren sørger for fôring, stell og sosial kontakt et par timer hver dag.»
– Mattilsynet
Katten i ferien
Dersom du «ferieflytter» katten til en kattepasser eller til hytta, bør den holdes innendørs og luftes i bånd. De fleste katter vil forsøke å finne veien hjem igjen, og årlig kommer mange katter bort fra eier fordi de legger ut på vandring.
Hvis du vil ta katten med på lang kjøretur, bør du gradvis venne den til å bli fraktet i transportbur på forhånd. Vær oppmerksom på at det er strenge regler for utenlandsreiser med kjæledyr. Hvis du planlegger å ta med deg katten på ferie til utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder i de landene du skal besøke. Husk å gjøre det i god tid før avreise slik at du får tid til å skaffe nødvendige vaksiner. Vær også oppmerksom på at det er egne regler for innreise til Norge når du skal ta med katten hjem igjen. Sjekk hvilke regler som gjelder for akkurat din reise i på www.mattilsynet.no
Innekatt eller utekatt?
Det beste for katten er å være en del av familien og bevege seg fritt rundt i hele eller deler av boligen. I tillegg bør den kunne gå ut og inn som den selv ønsker, for eksempel gjennom en katteluke i en dør eller via kattestige opp til veranda/vindu. Hvis du bor nær en trafikkert vei kan det være tryggest å la katten bli innekatt, men da bør den få mulighet for uteliv på en sikret veranda eller i en luftegård i tilknytning til huset.
Siden innekatter ikke kan gå på oppdagelsesferd, jakte og treffe andre katter ute i nærmiljøet, har de større behov for at eieren leker, koser og tilbringer tid med dem. Hvis du vil ha en innekatt og er mye borte på dagtid, bør du vurdere å skaffe deg to eller flere katter, slik at de kan holde hverandre med selskap.
Hvis katten ikke kan gå ut og inn som den selv ønsker, skal den ha en lun, tørr og trekkfri liggeplass utendørs. Du kan bruke en solid boks og dekke bunnen med isolerende materiale som halm, høy, isopor eller treverk. Om sommeren er det viktig at uteliggeplassen ikke blir for varm, skjerm den for direkte sol og sørg for god lufting.
Krav til miljø og nødvendig utstyr
Katten har stort behov for å bevege seg. Den vil for eksempel gjerne klatre, hoppe mellom ulike høyder og veksle mellom forskjellige liggeplasser. Det er viktig at du som dyreeier forebygger skader og sørger for at katten føler seg trygg. I et hus finnes mange farer for en kattunge. De kan drukne i klosettskålen, gjemme seg i peisen, under badekaret og inni sofaen. Katter som er uvante med livet i et hus kan brenne seg på komfyr og strykejern, slikke på kniver som ligger fremme eller sovne i tørketrommel eller vaskemaskin, under motoren på bilen og inni skap eller kommodeskuffer som blir lukket. Forebygg farlige situasjoner så langt du kan.
Du må ikke stenge katten inne i bur, unntatt i spesielle situasjoner som for eksempel på utstillinger, hos veterinæren, under sykdom eller transport. Du kan gjerne lufte katten i bånd hvis den aksepterer det, men det er ikke lov å holde en katt bundet permanent
Katten trenger en liggeplass hvor den får være i fred hvis den ønsker det. Vanligvis velger katten selv ut ett eller flere steder i boligen hvor den går for å hvile. Spesielt setter den pris på hvilesteder som gir mulighet for utsikt over omgivelsene. Flere katter som bor sammen kan mistrives hvis de blir tvunget til å leve for tett på hverandre. Da er det viktig å sørge for at hver katt finner sitt område hvor den kan trekke seg tilbake.
Kattedo
Katten vil gjerne grave ned avføringen i sand eller jord og også utekatter setter pris på en kattedo inne. Velg en do med høye kanter, gjerne overbygget, så begrenser du søl. Det finnes flere typer kattesand eller -strø å få tak i. Katten er nøye med hvor den gjør fra seg. Hvis katten begynner å gjøre fra seg utenfor doen, kan dette for eksempel skyldes at den er for full, at den er rengjort med en såpe katten ikke liker lukten av eller at doen står for nær matskåla. Noen katter liker heller ikke å dele do med andre. Dersom du har flere katter, kan det være nødvendig å tilby flere doer.
Transportbur
Et transportbur er nyttig når katten skal fraktes, for eksempel til veterinær. Innred buret slik at det blir godt å ligge i. Hvis du setter buret på et lunt sted med døra åpen vil katten gjerne bruke det som gjemmested og liggeplass, og på den måten venne seg til det. De fleste katter synes transport er stressende og du bør derfor gradvis venne katten til å fraktes i buret, slik at veterinærbesøket blir mindre belastende.
Klorebrett eller -stativ
Katten trenger å kvesse klørne, og du bør anskaffe klorebrett eller stativ for å skåne møblene. Dette får du kjøpt i dyrebutikken. Skru opp klorebrettet på en dørkarm eller et annet utspring og heng en lekemus e.l. på brettet. Da er det større sjanse for at katten vil bruke det.
Samvær med katten
Katter er sosiale dyr. Selv om de kan finne godt selskap i hverandre og i andre dyr, har de også behov for samvær med eieren sin. En katt som er vant til kjærlig nærkontakt med mennesker i de aller første leveukene, vil vanligvis sette pris på sosial kontakt og kos resten av livet. Ved å tilbringe tid med katten hver dag opprettholder du denne tamheten og lærer katten å kjenne. Da kan du raskt oppdage om katten viser tegn til mistrivsel, sykdom eller skade. Du vil også lære deg kattens språk, for eksempel tegn på at den vil være i fred eller har fått nok kos. Respekter kattens grenser. Rolig og forutsigbar oppførsel vil gjøre katten trygg og tillitsfull.
Katten kan lære seg både god oppførsel, morsomme triks og å forstå mange ord, men forvent ikke at den skal oppføre seg som en hund. Dersom katten din gjør noe galt bør du vise den hva som er riktig. Hvis katten f.eks. hopper opp på kjøkkenbordet, løfter du den rolig ned mens du sier ordet “nei”. Vær tålmodig og ikke straff katten. Når katten gjør noe riktig bør du rose den med lys stemme, slik at den forstår hva som er ønsket oppførsel. Det er også mulig å trene katter til å gjøre forskjellige ting for å oppnå en belønning. Særlig unge katter er mottakelige for slik trening dersom du er konsekvent og vennlig.
Aktivisering
Det er viktig for kattens helse og trivsel at den får utfolde seg fysisk og gjøre ting den liker. Hvis katten kjeder seg kan den bli frustrert og utvikle atferdsforstyrrelser. Spesielt liker katter å utforske nye miljøer, klatre og jakte. Katter som får gå ute får ofte tilfredsstilt behovet for dette. Innekat – ter har ikke denne muligheten og det kreves derfor mer av innemiljøet og eieren for at de skal ha det bra. Hjemmet til en innekatt bør innredes slik at katten kan klatre, kvesse klørne, bevege seg i flere høyder og se ut av vinduer.
Lek er en fin måte for katten å få utløp for jaktinstinktene sine på. Særlig har innekatter behov for å jakte på leker og lete etter godbiter for ikke å kjede seg. Hvis det er flere katter i boligen vil de ofte finne selskap i hverandre og leke sammen, men de trenger likevel at du tilbringer tid sammen med dem og aktiviserer dem. Du finner katteleker i dyrebutikker, men katten setter ofte like stor pris på garnnøster, doruller, trådsneller og tøybiter som knyttes fast i en snor. Lekene må ikke være så små at katten kan svelge dem. Katter blir lei av lekene etter en tid og da bør du bytte dem ut.
Atferdsproblemer
Mange katter utvikler atferdsproblemer eller atferdsforstyrrelser, som frykt og angst, aggresjon, biting, tissing eller avføring utenfor dokassen, urinmarkering og kloring på inventar. Ved å lære mer om kattens atferd kan du forebygge slike pro – blemer og få tips til å behandle problemer som dukker opp. Hvis du opplever atferds – problemer hos katten din, bør du først kontakte veterinær for å utelukke at det dreier seg om sykdom. En atferdskonsulent med kunnskap om katt kan deretter hjelpe deg å håndtere atferdsproblemet.
Fôring
Katten er en utpreget kjøtteter og i naturen fanger og spiser den små byttedyr som mus og fugler. For at katten skal holde seg sunn og frisk trenger den en diett med proteiner fra kjøtt eller fisk. Dette kan den få gjennom et godt tørrfôr beregnet på katt. Kattunger bør få et tørrfôr som er beregnet på unge dyr. Siden katten er tilpasset å spise mange små måltider gjennom dagen, bør tørrfôret alltid stå fremme. Hvis katten er for tykk bør den få et tørrfôr med redusert energiinnhold, om nødvendig i begrensede mengder.
De fleste katter liker og har godt av variasjon i kosten. Rått kjøtt (gjerne med bein) eller kokt kjøtt (unngå kokte bein av fisk og fugl) kan gjerne erstatte tørrfôret innimellom. De fleste katter liker også svært godt kokt, hvit fisk. Ny mat bør introduseres gradvis for å unngå diaré. Ikke gi katten melk, mange katter får diaré av dette.
Katten bør ha én matskål til tørrfôr og én til annen mat, i tillegg til vannskål. Matskålene bør plasseres et sted der katten kan spise i fred, for eksempel i et hjørne av kjøkkenet eller under et bord. Skålene bør vaskes hver dag. Katten skal alltid ha tilgang på friskt vann. Hvis du har flere katter i huset bør hver katt ha sin egen matskål. Skålene kan gjerne plasseres på forskjellige steder i huset for å hindre at kattene krangler om maten.
De fleste katter spiser av og til gress, og ofte kaster de opp litt etterpå. Man mener at dette er katters naturlige måte å få i seg fiber og kvitte seg med hårballer på. Derfor bør innekatter få kattegress, dette får du kjøpt i hagesentre og dyrebutikker. Kattegress vil også gjøre det mindre fristende for katten din å tygge på stueplanter, som kan være giftige.
Pelsstell
Katter røyter om våren og høsten. Når katten steller seg, slikker den i seg løse hår som danner hårballer i fordøyelsessystemet. Det er derfor lurt å børste katten jevnlig, spesielt i røyteperiodene, for å forhindre at katten får problemer med fordøyelsen. Langhårede katter trenger jevnlig børsting for å unngå at pelsen tover seg. Noen trenger å børstes hver dag. Tover i pelsen gjør at huden ikke får nok luft, noe som kan føre til utslett, eksem eller andre hudplager. Pelsen i overgangen mellom buken og bakbeina, bak ører og rundt halsbånd er særlig utsatt. Katten er renslig og trenger derfor vanligvis aldri å bades. Hvis pelsen er tilgriset av urin, avføring eller andre ting kan du vaske med en lunken klut eller bade katten. Bruk en mild såpe eller sjampo som er egnet for dyr.
Klør
Katten har bruk for klørne sine til mange ting, blant annet til å klatre og forsvare seg. Lange klør sprekker, brekker og fliser seg lettere opp, og kloskader kan være smertefullt. Utekatter klarer vanligvis å kvesse og slite klørne sine på naturlig vis, men innekatter trenger egnede steder til å kvesse klørne på. Ofte er det nødvendig å klippe klørne på innekatter med jevne mellomrom, mens utekatter en sjelden gang kan trenge å trimme de ytterste spissene hvis klørne er lange. Du får kjøpt klosaks i dyrebutikk og hos veterinær. Det er bare de ytterste spissene på klørne som skal klippes. Studerer du kloen i godt lys, ser du den lyserøde, nervefylte sonen lengre nede i kloen som du ikke må klippe i.
Værhår og tenner
Værhårene hjelper katten å ta seg frem i mørket og skal ikke klippes.
Katten bør få tørrfôr og/eller kjøttbein for å holde tennene rene for tannsten. Tennene bør sjekkes av veterinær minst annethvert år.
Helse og sykdom
En sunn katt har god appetitt, er aktiv og steller seg ofte. Den er ren i pelsen, huden, øynene og ørene. Snuten er myk og litt fuktig. Tannkjøttet er blekrosa og tennene er hele og uten brunt belegg. Dårlig ånde kan være et tegn på problemer i munnhulen, men noen katter kan ha dårlig ånde uten at det er noe i veien med dem. Normal kroppstemperatur hos katt er 38-39 grader. Temperaturen kan måles med et vanlig termometer i endetarmen.
Det er viktig at du gir katten nødvendig stell og sjekker den for tegn på sykdom eller skade. Tilbring mye tid med katten slik at du lærer den å kjenne og raskt kan oppdage behov for stell eller veterinærbesøk. At katten oppfører seg uvanlig er ofte det første tegnet på at den har smerter eller ubehag. Katten blir kanskje plutselig aggressiv når du tar på den, eller den oppfører seg spesielt kosete og kjærlig. Kanskje holder den seg for seg selv, gjemmer seg, vil ikke gå ut eller leke. Hvis katten plutselig begynner å tisse eller gjøre fra seg andre steder enn i doen sin, kan dette også være tegn på helseplager. Vær oppmerksom på at det er normalt at hunnkatter oppfører seg annerledes enn vanlig når de er brunstige. Hvis du mistenker at det er noe i veien med katten din, bør du ta kontakt med veterinær med én gang istedenfor å vente og se.
Noen symptomer på sykdom eller skade hos katt:
- redusert appetitt
- unormal tørste
- plutselig vekttap
- stadig oppkast eller brekninger
- diaré (løs mage) eller forstoppelse (hard eller ingen avføring)
- tisser ofte eller med vanskelighet. (Kastrerte hannkatter er spesielt utsatt for å få urinveisproblemer.)
- utflod fra nesen eller øynene
- hosting eller nysing. Unormal pusting eller pesing
- ustø eller rar gange, halthet
- kattens øyne ser annerledes ut. Virker “halve” fordi den hvite hinnen dekker noe av øyet
- katten klør seg mye. Hvis det gjelder ørene, vil den ofte riste en del på hodet
- plutselig og/eller sterk dårlig ånde
- klumper i eller under huden
Smitte fra katt til menneske
Det er sjelden at katter smitter mennesker med sykdommer og alminnelig hygiene er vanligvis tilstrekkelig forebyggende. Gravide kvinner må være oppmerksomme på faren for toksoplasmosesmitte og derfor være nøye med å vaske seg på hendene etter kontakt med ting som kan inneholde katteavføring. Toksoplasmose kan forekomme i katteavføring og kan skade fosteret dersom en ikke tidligere smittet kvinne infiseres under svangerskapet. Er fosteret smittet, finnes det behandling. Katteavføringen kan også inneholde egg fra innvollsorm. Ormen er ufarlig for mennesker når den blir oppdaget tidlig, og behandlingen er effektiv.